Slik vil Hyperloop revolusjonere mobilitet

En revolusjon i transportindustrien starter med at vi greier å skape mer energi enn det vi forbruker. Slik vil teknologien påvirke morgendagens samferdsel og mobilitet, ifølge Hyperloop-grunnlegger Bibop G. Gresta.

 

BIBOP G. GRESTA ER GRUNNLEGGER AV HYPERLOOP TT OG KOMMER TIL EVOLVE ARENA I DESEMBER

– Hyperloop er ikke lenger bare et konsept. Det har blitt en kommersiell industri, forklarer Bibop G. Gresta, grunnlegger og styreleder i Hyperloop Transportation Technologies på selskapets nettsider.

Venturekapitalisten og teknologipioneren Gresta er én av mange toppledere innen fremtidenes transport og byutvikling som skal holde foredrag og delta i paneldebatter under Evolve Arena 2018 på Norges Varemesse i Lillestrøm 5.- 6. desember.

Se hele konferanseprogrammet her.

HyperloopTT planlegger å ha den første kommersielle hyperloop-strekningen klar allerede i 2020. Ifølge Gresta er dette bare en forsmak på hva vi kan vente oss av morgensdagens transportløsninger.

Disse spås å revolusjonere ikke bare transportindustrien, med en langt mer miljøvennlig og kostnadseffektiv profil, men rett og slett bringe menneskeheten inn i en ny æra når det kommer til smarte byer og mobilitet.

 

Superhastigheter

Hva sier du til å reise strekningen Oslo-Bergen på under 30 minutter? Og at det hele gjennomføres ved hjelp av et transportmiddel som har svært mange avganger hver time og er både langt mer miljøvennlig og rimeligere enn å fly?

Dette kan bli en realitet i en nokså nær fremtid ved å videreutvikle den såkalte hyperloop-teknologien.

Enkelt forklart handler dette om å frakte både passasjerer og gods i transportkapsler gjennom spesialbygde rør. Systemet tar utgangspunkt i magneter eller lufttrykk som lar transportkapslene eller -poddene seile gjennom rørene.

Ved å senke lufttrykket inne i rørene fjernes også mye av friksjonen som vanlige tog og andre transportmidler kjemper imot. Hyperloop kan dermed oppnå hastigheter på opptil 1200 km/t. Sammenliknet med verdens raskeste lyntog for øyeblikket, maglevbanen i Shanghai med sine 430 km/t, kjører hyperloop i teorien altså nærmere tre ganger så fort.

 

Med bærekraft som ledestjerne

Selve transport-rørene kan plasseres i tunneler under jorden og havoverflaten, eller på søyler over bakken.

Akkurat den siste muligheten er svært interessant ut i fra et bærekraftsperspektiv da rør over bakken kan utstyres med solcellepaneler. På denne måten kan hyperloop være selvforsynt med energi eller til og med generere et overskudd.

Gresta har de siste årene blitt en markant skikkelse og en forkjemper for bærekraftige og teknologieffektive transportløsninger. Han mener at veien til fremtidenes miljøvennlige og energieffektive transportløsninger handler nettopp å om jakte på dette energioverskuddet.

– Skal vi få til en revolusjon innen transportsektoren må vi generere mer energi enn det vi forbruker, kommenterte han tidligere i år til EHTNews og fortsatte:

– Hvis ikke, vil man bare fortsette å utvikle løsninger og bygge hele vår økonomi på ikke-fornybare ressurser. Dette til tross for at vi vet at jorden har begrensede mengder av disse energiressursene.

KJØP BILLETT 

Fremveksten av megaregioner

En utbredelse av hyperloop-teknologien kan få svært store konsekvenser for fremtidens byplanlegging og utvikling av regionene.

En hyperloop-bane mellom byene vil knytte disse sammen på en helt annen måte enn hva som er mulig i dag. Det kan dermed bidra til å redefinere bygrensene og sørge for fremveksten av såkalte megabyer og -regioner.

Et rimelig og tilgjengelig alternativ for hurtige forflytninger over store avstander åpner nemlig opp for økt mobilitet i blant annet arbeidsmarkedet. Langt flere mennesker vil stå friere til å finne seg jobber langt unna sitt bosted. På samme måte vil også mange bedrifter være mindre avhengige av å ha en sentral beliggenhet for å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft.

Velger flere å bosette seg og jobbe ute i distriktene reduseres presset på de allerede overbefolkede storbyene. Dette kan ha en rekke positive miljø- og samfunnsmessige konsekvenser, blant annet mindre biltrafikk og forurensning.

 

Mange interessenter

Gresta ser blant annet til Sør-Asia og da spesielt India som en region der hyperloop kan utgjøre enorme forskjeller.

– Per i dag mangler India rett og slett infrastruktur. Dette er et land med høy befolkningstetthet. Her trenger man et bærekraftig og effektivt transportsystem som benytter seg av moderne teknologi og det til en lav kostnad, forklarer han til Forbes India.

Gresta anslår at det er mulig å bygge hyperloop i India for ca. en fjerdedel av hva det vil koste å bygge tilsvarende lyntogforbindelser gjennom landet.

HyperloopTT har i skrivende stund inngått avtaler med ti land, inkludert Kina, India og USA, om utprøving og konstruksjon av hyperloop-ruter.

Selskapet er i gang med å sette opp en testbane utenfor Toulouse i Frankrike. Den første kommersielle hyperloop-strekningen skal etter planen stå klar allerede om to år i De forente arabiske emirater i forbindelse med verdensutstillingen Expo 2020 i Dubai.

TIDLIGERE I ÅR BEGYNTE KONSTRUKSJONEN AV HYPERLOOPTTS TESTBANE UTENFOR TOULOUSE. DEN FØRSTE PASSASJERKAPSELEN SKAL VÆRE KLAR SENERE I ÅR.

 

Norden på banen

Også i Norden er det stor interesse for hyperloop-teknologien. SINTEF kom i fjor med rapporten «Teknologitrender som påvirker transportsektoren» utarbeidet på vegne av Jernbanedirektoratet. Rapporten tar for seg utviklingen av transportsektoren frem til 2060.

Ifølge SINTEF-forskerne vil de første hyperloop-banene være kommersielt tilgjengelig innen 2025, dog ikke i Norge. Her til lands håper man å få på plass de første testbanene i løpet av de neste fem årene.

På sikt vil en mulig strekning for gods- og persontransport være Stockholm, Oslo og København.

En tilsvarende rapport, «Fremsyn 2050 – Trender innen samferdsel frem mot 2050», ble sluppet tidligere i år og er laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Her fremholder analytikerne at hyperloop-teknologien vil i fremtiden kunne stå for mesteparten av langtransporten mellom nordiske storbyer. Den kan dermed utgjøre en betydelig konkurranse for fjerntog og kommersielle flyruter og -frakt.

 

Store gevinster for samfunnet

KPMG var et av flere konsulentselskap som i 2016 utførte en mulighetsstudie, den første av sitt slag, av en hyperloop-rute mellom Stockholm og Helsinki. Den planlagte ruten har 11 stopp. Reisetiden mellom de to hovedstedene er anslått å være utrolige 28 minutter.

Ifølge studien vil det koste 19 milliarder euro, omkring 182,5 milliarder kroner å bygge hyperloop-bane på denne strekningen. De årlige billettinntektene er anslått til å være ca. 10,3 milliarder.

I tillegg kan samfunnet hente ut en ekstra gevinst på 3,1 milliarder kroner årlig på tidsbesparelser denne transportruten vil føre med seg.

Å bygge denne strekningen vil ta 12-15 år, ifølge rapporten. Dette kan gjøres i flere steg, der Finland og Sverige først får på plass infrastrukturen på land, før landene bindes sammen av en undersjøisk tunnel.

EN HYPERLOOP-RUTE MELLOM SVERIGE OG FINLAND VIL KNYTTE NORDEN TETTERE SAMMEN OG ÅPNE OPP FOR BLANT ANNET ØKT MOBILITET MELLOM LANDENE. ILLUSTRASJON: KPMG

 

Unik møteplass

Brenner du for morgendagens byutvikling, samferdsel og miljø, kan du møte Gresta og mer enn 50 andre engasjerte foredragsholdere på Evolve Arena i desember.

Dette er en unik møteplass for ledere og beslutningstakere innen offentlig og privat sektor for å utveksle kunnskap og erfaringer både fra Norge og internasjonalt.

Formålet er å fremme samfunnsinnovasjon, se muligheter og gjøre deltakerne bedre rustet til å løse utfordringer knyttet til morgendagens byplanlegging og mobilitet.

Det 40 000 kvm store anlegget på Norges Varemesse skal under Evolve Arena forvandles til en ekte bærekraftsby. Dette levende laboratoriet skal demonstrere blant annet morgendagens transport- og energiløsninger, smart byplanlegging og bruk av stordata.

KJØP BILLETT    PROGRAM 

Share this: