DIN BY: Hvordan ser den ut hvis du fikk bestemme, Renate Straume?
Vi i Evolve Arena ønsker å sette søkelyset på hvordan byene kan bli bedre og lanserer derfor en artikkelstafett der vi intervjuer forskjellige mennesker som jobber innen bærekraft, startup, politikk o.l.
I dag har vi truffet Renate Straume – administrerende direktør i proptechselskapet (Property Technology) Varig. Med en master fra NTNU og ti års erfaring fra bygg og anleggsbransjen er hun godt rustet til å lede Varig – et selskap som jobber for mer bærekraftige bygg.
Hvor bor du?
– Jeg vokste opp utenfor Son – i skogen mellom Son og Vestby – «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Etter mange år i Oslo, Trondheim og London bor jeg igjen i Son, men denne gange med gangavstand til sentrum.
Gi en kort beskrivelse av Son
– Son har en hyggelig urbanitet med de fleste servicefunksjoner som cafeer, restauranter, småbutikker, frisør, vinmonopol, mat, fisk, hotell osv. Det er en form for «Sørlandsidyll» en halv time fra Oslo. Skal vi tro Wikipedia, har hun rett. Der står det nemlig at Son «er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet».
Hva er den største fordelen med Son – hva er det beste?
– Sjøen, kommer det kontant, før hun legger til: – og en veldefinert sentrumskjerne med mye innenfor kort radius. Som småbarnsfamilie er det en fordel at alle aktiviteter er innenfor sykkel- og gangavstand. Det blir litt som fem-minuttersbyen. Også er det en vilje til å få ting til å skje, sier hun og legger til: – i det store og hele fungerer stedet godt.
Og hva er det verste?
Renate tenker seg om før hun sier: – Subjektiv hadde det vært deilig med gangavstand til kontoret. Men da hadde ikke Son vært Son. Og Varig ville nok ikke vært Varig heller. Så det blir beliggenheten. Som altså er det beste, og det verste.
Om du hadde absolutt eneveldet og kunne endre byen slik at den ble slik du ønsket med et trylleslag – hva ville du gjort og hvorfor?
-Son fungerer ganske godt, sier hun fort. Men; det hadde vært fint om Østfoldbanen var ferdig i morgen – på budsjett. Med flere avganger. Gjerne hvert 15. minutt. Og at det gikk som avtalt – altså i tide, sier hun med et lurt smil.
Les mer om by- og stedsutvikling
Byer og nabolag benytter i økende grad smartteknologi. Hva vil du trekke frem som gode eksempler på god bruk av smartteknologi og hva er etter din mening baksiden av smartteknologisens medalje?
-Smartteknologi er jo strengt tatt bare data som kan benyttes til å gjøre noe mer effektivt. Denne dataen kan gjerne brukes i stor og liten skala. Så skalerbarhet er kanskje det beste, sier hun, før hun trekker frem ulempen: – Det er problematisk hvis du gjør «feil» med tanke på personvern. Norge og Europa er ganske godt dekket på den fronten. Hun tenker seg om og fortsetter: – Det finnes antagelig endel eksempler fra Google og Facebook på at persondata havner i feil hender, men vi må ikke bli handlingslammet av den grunn. Ingen setter pris på at Russland påvirket valget i USA, men vi kan ikke stoppe utviklingen av den grunn. Vi må heller jobbe hardere for at det ikke skjer igjen, sier hun pragmatisk.
Les også Historien om hva teknologien kan løse er gjerne basert på entusiasme og babbel
Hva mener du er det aller viktigste for å skape en bærekraftig by?
Straume blir taus for første gang i løpet av samtalen. – Det er et vanskelig spørsmål. Det er ikke noe «one size fits all», sier hun og fortsetter å tenke. – Hvem du er, og hvor du kommer fra vil styre svaret ditt. Det aller viktigste er at byen er tilrettelagt for mennesker og at det er lett å ta gode valg. Hun løfter frem at det i Saudi Arabia er utviklet et fellesområdene slik at det ble naturlig trekk og skygge. – Det ble gjort for å skape områder hvor man kunne kjøle seg ned, kommenterer hun og nevner også Snøhetta som gjorde det samme – bare motsatt. – De skapte gode solområder som var lune, forteller hun og nevner også Operataket som et sted som gir noe tilbake ved å være et spennende uteområde.
-Det handler om å bevare og fornye eksisterende områder uten å rive alt. Vi mennesker liker nytt og gammelt. Klarer man å kombinere dette på en god måte har man langt på vei lykkes. Se på Son! Son er en suksess fordi de har jobbet mye med å bevare særegenheten i sentrum. Bevaring er ikke alltid riktig, men for Son har det vært viktig
Sjekk programmet for By- og stedsutvikling, torsdag 11. november: Nabolag for fremtiden – hvordan leve, bo og møtes i fremtiden.
Hva er ditt forhold til El-sparkesyklene?
Renate drar på det. – Er det agnostisk, det heter? Jeg er hverken en stor motstander eller forkjemper. Men de er nyttige når jeg ikke vil komme heseblesende og svett i møter. Men det tar litt overhånd med alle disse som fyker rundt i full fart, sier hun og fortsetter: De bør nok, dessverre, reguleres (bittelitt). Men vi må ikke glemme at det er mye som er farlig. Det viktigste er at folk må ta ansvar for seg selv og bruke hue.
Hva er det aller viktigste for at innbyggerne i byen skal trives?
Etter litt famling i starten av de siste spørsmålene kommer svaret kontant på dette. – I Son handler det om å bevare særegenheten og samtidig legge til rette for utvikling. Og det er vanskelig. Det er en knivsegg – du klarer ikke «please» alle. Du kan ikke fryse tiden. Samfunnet må fremover. Fortetting er et viktig element i den sammenhengen – om man så må gjøre med litt skjønn. Og da blir det fort vanskelig for kommunen.
Dette er en artikkelstafett hvor du sender utfordringen om å være med på artikkelen videre til neste mann – hvem synes du det hadde vært interessant å utfordre og hva er det du er spesielt nysgjerrig på?
-Det er flere å velge blant, men hva med Håkon Kalbakk? Han er en av gründerne bak Modulize – en programvare som skal gjøre prefabrikasjon i byggebransjen raskere, billigere og mer bærekraftig.
Evolve Arena er en opplevelsesbasert møteplass og konferanse som setter søkelyset på morgendagens by og samfunnsutvikling. Frem til konferansen ønsker vi å lære av noen av de mest sentrale aktørene og meningsbærerne i Norge. De som kan være med å gjøre en forskjell.
