Andreas Capjon, Norges første offisielle Bybonde og nå daglig leder av U.Reist, mener det har oppstått en distanse til maten og hvor den kommer fra. Han jobber for å gjøre det enklere for folk flest å dyrke sin egen mat – også midt i byen.
Nylig lanserte regjeringen ny nasjonal strategi for Urbant Landbruk og nesten samtidig la Oslo Kommune frem sin strategi for grønne tak og fasader på høring. Vi har tatt en prat med Andreas om hans tanker og erfaring rundt urbant landbruk, deriblant nybygget Økern Portal som har Nord-Europas største spiselige tak.
LYTT HER:
En distanse til maten
Det at de færreste i dag har egen erfaring med å dyrke egen mat har gjort at vi har fått en utrolig distanse til maten vår, hvor den kommer fra og alt som går med av tid, energi og kjærlighet til å produsere den. Dette mener Andreas Capjon og U.Reist er en viktig bidragsyter til at vi har mistet respekten for maten og respekten for de som dyrker den.
– Den nærheten man får når man har sådd et tomatfrø, dyrket planten frem med kjærlighet og omtanke, ofret ferie for å kunne vanne den – det gir deg en helt annen innsikt og empati med maten. En helt annen respekt for maten. Du kaster ikke en litt halvovermoden tomat når du vet hvor mye som ligger bak, sier Andreas.
Les også: Felleskjøpet satser på urbant landbruk – kjøper seg opp i U.Reist (NTB)
Bringer produsent og konsument av mat nærmere hverandre
Andreas og U.Reist mener at det viktigste med urbant landbruk i dag er det å skape en arena hvor produsent og konsument av mat kan komme litt nærmere hverandre. De ønsker å gi de som bor midt i byen en mulighet til å stikke fingrene i jorda og dyrke sin egen mat. Det kan gjøres på alle nivåer; alt fra balkongbønder som dyrker mat på sin egen balkong, til de litt større prosjektene som store takflater på Økern portal og andre bygg hvor de dyrker mat for restauranter. Det handler ikke om å erstatte storskalaproduksjon som allerede finnes, men å gjøre det mer tilgjengelig i byene.
– Modellen vår handler om å legge vekt på det å gi folk mulighet til å dyrke sin egen mat, og skape en nærhet mellom konsument og produsent. Da får du konsumenter av mat som får større kunnskap om hvor mye arbeid som går med til å produsere mat. Dette vil igjen gi større respekt for bonden og kanskje større betalingsvillighet for gode råvarer.
– Jeg er en av dem som snakker om at dette skal få volum, men da tenker jeg først og fremst på antallet mennesker som får mulighet til å dyrke sin egen mat i en viss skala og antall restauranter som får sine råvarer fra taket. Ikke nødvendigvis antall millioner produserte enheter.

Grønne og spiselige tak
U.Reist har driftet Norges til nå største spiselige tak på Clarion Hotel The Hub, GrowHub, siden 2019, hvor de har levert mat til restaurantene og barene i bygget. De er også nå leverandør av Nord-Europas største spiselige takpark på 500 kvadratmeter, Økern Portal. Den spiselige parken skal være åpen for allmenheten, og skal se ut, fungere og brukes som en vanlig park. I tillegg inviteres nå Oslos befolkning til å dyrke frukt og grønt på taket, og lære om dyrking, høsting og bærekraft.
– 99% av alle nye tak kommer til å være grønne. Det stilles som et krav, så skal du bygge i de store byene nå bygger du ikke uten grønt tak. Det fordrøyer regnvannet og fører til mindre flomhendelser. Det er derfor Oslo kommune har gått ut med den nye strategien for grønne tak og fasader – for det lønner seg for byen. Ofte det billigst å lage grønne tak også. Og når man først skal gjøre det, hvorfor ikke åpne de sonene for mennesker og alt det fantastiske som skjer når vi åpner for urbant landbruk i byene, avslutter Andreas.
Les også: Taket på Økern Portal ga mersmak
Matens betydning i et smartere samfunn
Regjeringen har varslet et historisk taktskifte i klimapolitikken. Måten vi lever livene våre på, maten vi spiser, hvordan vi bor, hvordan vi jobber, hvordan vi reiser. Alt sammen skal endres. Matbransjen, organisasjoner og myndighetene må sammen tilrettelegge for smarte valg som gir miljø og helsegevinst i vår samfunnsutvikling.
Sunn og god mat er i dag et ufravikelig krav for både forbrukere og myndigheter, og en forutsetning for god helse. Maten vi kjøper og spiser skal være god for kroppen og god for miljøet, aller helst norskprodusert og helt klart god på smak.
Matbransjen, organisasjoner og myndighetene må sammen tilrettelegge for smarte valg som gir miljø og helsegevinst i vår samfunnsutvikling. Hvordan skal by og samfunn utvikles i samspill med helse, miljø og sunnhet? Hva er matens betydning for et sunnere, grønnere og lykkeligere samfunn?
Mat er et av hovedtemaene på Evolve Arena, og i 2021 har vi inngått samarbeid med Foodscape. Foodscape skal være en arena for bærekraft, teknologiske løsninger og et fremtidsperspektiv for matnæringen og produksjon. Evolve Arena og Foodscape skal være en kompetansehub og inspirasjonsarena, som stimulerer til nytekning og samarbeid på tvers av bransjer – for et bedre samfunn.
Les også: Foodscape på Evolve Arena = mat for fremtiden
Foto: Lene Neverdal
Tidligere episoder:
SESONG 2
# 3 Snart kan du ta søndagsturen på taket av Oslo
Bente Lier | Generalsekretær i Norsk Friluftsliv
# 2 Norsk Eiendom vil mer enn regjeringen – ber om både pisk og gulrot
Tone Tellevik Dahl | Adm.dir Norsk Eiendom
# 1 40 nye elbilmodeller blir lansert i 2021. Bidrar de til å nå klimamålene?
Christina Bu | Generalsekretær Elbilforeningen
SESONG 1
# 1 Tør du bo 40 etasjer under bakken
Eirik Norman Hansen | Teknologioptimist
# 2 Kunne du tenke deg en selvreparerende bil?
Sigrid Bratlie | molekylærbiolog og forfatter av boken “Fremtidsmennesket”
# 3 Skaper fortetting en bedre by?
Erling Fossen | CEO i Oslo Metropolitan Area
# 4 Hvordan forflytter vi oss i fremtiden?
Bernt Reitan Jenssen | CEO i Ruter
# 5 Er Norge klare for EUs Green Deal?
Katharina Bramslev | Daglig leder i Grønn Byggallianse
# 6 Har byggenæringen noe å lære av bilbransjen?
Anne Sigrid Nordby | Fagansvarlig sirkulære bygg i Asplan Viak
“Morgendagens by” er en podcastserie der vi snakker med fagfolk som har et brennende engasjement for bærekraft, fremtiden og smarte teknologiske løsninger innen mobilitet, by- og stedsutvikling, sirkulærøkonomi og helse. Vi stiller spørsmål til hvordan byene våre vil se ut i fremtiden, og hvordan samfunnet kan bli både smartere og bedre.