Karl-Fredrik Tangen er samfunnsgeograf og har studert hvordan samfunnet har beveget seg fra Industrisamfunnet og frem til i dag. Vi har møtt han i forbindelse med innspillingen av siste episode av “Morgendagens by” hvor han uttrykker skepsis til den fortellingen mange bygger opp rundt nye teknologiske løsninger.
Teknologi løser ikke alt
Tangen har vært intervjuet mange ganger før og er en populær foredragsholder. I april i 2017 ble han intervjuet av Aftenposten under overskriften Fillerister teknologievangelistene. “Jeg liker teknologi og bruker mye teknologi selv i alt jeg gjør”, sier han når han blir konfrontert og presentert som teknologipessimist, og fortsetter: “Så jeg er ikke en superpessimist. Det jeg reagerer på er fortellingen om teknologien og alt den skal løse av problemer”. Karl Fredrik mener at disse fortellingene ofte er falske og ladet med en annen interesse en fellesskapets og drar frem skolen som eksempel. “Mantra er: “Vi må få iPad inn på alle skoler for at alle barn skal henge med i fremtiden” og man kan få inntrykk av at det er nå det er forandring. Sannheten er at man går glipp av hva hensikten med skolen er”, sier han med entusiasme og overbevisning.
– Pil og bue, oppvaskmaskin og bil er alle teknologier. Vi ser bare ikke på dem som det lenger.
Når vi spør om vi ikke er avhengig av teknologien for å lykkes fremover, sier han seg enig. “Jo. Det er nok riktig. Samtidig er pil og bue, oppvaskmaskin og bil alle teknologier. Men vi ser ikke på dem som det lenger. For når den domestiseres tenker du ikke på det som teknologi. Utfordringen er at man blir så opptatt av det nye og at det nye skal redde verden”, sier han nesten oppgitt. Under store deler av innspillingen snakker han om “de”. Altså de store selskapene og de som sier de skal redde verden med nye teknologi. “De sier at de skal ordne opp i problemene med de nye teknologiene, men i virkeligheten kommer det ofte bare flere problemer i kjølvannet. Ta elbiler for eksempel. Teknologien bidrar til at vi får biler som har lavere utslipp, men også til at vi får flere biler”, sier han og fortsetter, “Det er lett å bli blind for hva teknologien ofte bringer med seg av mer ubehagelige elementer”. Tangen forklarer at vi sjelden får presentert baksiden av medaljene som for eksempel at batterier er noe av det skitneste vi kan produsere eller at teknologien er produsert ved hjelp av for eksempel barnearbeid.
Hør episode 11, sesong 2 av Morgendagens by med Fredrik Andresen, CEO i Hydrovolt. Han tror Norge kan bli verdensledende på gjenvinning av batterier
– Historien om hva teknologien kan løse er gjerne basert på entusiasme og babbel
Karl-Fredrik mener det kreves mye blindhet for å bli entusiastisk for teknologien i tillegg til at retorikken er preget av å komme fra et bestemt hold – selskaper som har egeninteresse i saken. “Ta for eksempel Teknologirådet. De leverer kunnskap til Stortinget om hva som må til for at vi skal få et bedre samfunn. Hvor tror du de finner informasjonen om hva som vil skje fremover?” spør han retorisk, og svarer: “Jo, i McKinsey og Deloitte-rapporter”. Karl-Fredrik Tangen mener disse rapportene ikke er ordentlig forskning, men rapporter for egen vinning og peker på at konsulenthusene ønsker at de store statlige systemene skal ha prosesser hvor alt skal forandres. “Det de vil, er jo bare å sette ut sine egne folk for å jobbe i disse institusjonen i årevis. De bruker kanskje ti millioner på å lage en rapport, for så å tjene en milliard på den virkeligheten rapporten forteller om”, forklarer han.
Som et annet eksempel på hvordan teknologifortellingen fører oss bak lyset forteller han om Raymond Kurzweil. Ifølge Tangen var han i Norge for 30 år siden og sa at teknologien vil gi oss evig liv om 25 år. I 2004 fikk Kurzweil plass i styret til Singularity Institute for Artificial Intelligence. “Det er ikke et ordentlig universitet og de skjønner ikke så godt teknologien eller samfunnet, men de er veldig gode på entusiasme”, sier Tangen. “Der lærer de dette “babelet” om at vi skal gjøre det svarte grønt, vi skal få teknologien til å funke og vi skal gjøre det sammen. Men det er ingen kjerne” sier han med overbevisning.
Sparkesykkelen: et ran av fellesskapet
Karl-Fredrik Tangen løfter frem sparkesykkelen, som han mener har mange kvaliteter. “Den tar kanskje vekk bilen fra sentrum, men folk har glede av det” forteller han og peker på noen paradokser og utfordringer: “Problemet er bl.a. at de som blir skadet i sparkesykkelulykkene, betales av fellesskapet gjennom helsevesenet. De bruker gatene og det offentlige rom og vil at politiet skal bøtelegge folk som bruker dem galt. Og det er folkene bak selskapene som har skapt dette problemet, men de betaler ikke prisen. Det er det vi forbrukere som gjør. I tillegg skal de ha statlig støtte til forskning og utvikling. Og paradokset er at teknologien kommer fra forskningen. Det er et slags ran av fellesskapet”, forklarer han og avslutter: “Dette må ordnes politisk”
