Vurderer byenes tilstand etter 100 kriterier
– Målet er å identifisere konkrete områder der byer kan bli mer bærekraftige. Når en by deltar i prosjektet, kartlegges status etter 100 ulike indikatorer. Det kan være vannforsyning, kollektivtrafikk, energiforbruk – you name it. Deretter utarbeider vi en rapport som gir byene en tydelig tilbakemelding på hvilke områder de har forbedringspotensial. Ålesund var Norges første deltaker-by, og rapporten derfra ble publisert første uken i mars 2020. Den gir Ålesund middels score på områder som transport, offentlige bygg og urban planlegging, vann og sanitær, og sosial inkludering. Men selve kollektivnettverket får topp score – fordi Ålesund har svært mange kilometer bussruter i forhold til antall innbyggere.
Bærekraft god business
Det er ingen hemmelighet at byer både ønsker og trenger individuelt tilpassede løsninger for å bli bedre på bærekraft. Lillestrøm er en av byene som nå har meldt seg på FN-prosjektet, det samme har Asker og Bærum. Kari Aina Eik sier:
– Mange bedrifter spør seg om bærekraft er god business. Ja, selvfølgelig kan det være det! Men vi må bli flinkere til å identifisere områder der bedrifter faktisk kan tjene penger på å hjelpe byer og kommuner med å bli mer miljøvennlige. Når det eksempelvis fastslåes at en by har et vanntap på 42 %, altså at for hver liter vann som kommer ut av kranen har allerede 4 dl forsvunnet ut av røret på veien, er det klart at en bedrift som klarer å komme opp med en løsning kan gjøre god business ut av det.
– FN-prosjektet gjør det enklere for næringslivet å komme opp med konkrete, bærekraftige løsninger og smartløsninger på byer og kommuners utfordringer. Når det er sagt – vi holder døren åpen for alle og prosjektet er utviklet og blir gjennomført i nært samarbeid med næringslivet. Bedriftene får tilgang på data og informasjon fra de 100 indikatorene og sammen finner frem til deres muligheter for å levere sine løsninger og kompetanse gjennom programmet. 100 norske bedrifter deltar på nåværende tidspunkt og vi forventer at tallet vil stige til 500 innen utgangen av 2020. I og med at prosjektet har byer fra hele verden evaluert åpner dette også nye muligheter til internasjonale markeder.
How Ålesund became Norway’s first city to adopt smart city KPIs.
Fruktbart samarbeid på tvers av politisk ståsted
Eik har jobbet med å utvikle dette FN-prosjektet i seks år. Hun sier både byer, innbyggere og næringsliv har behov for et objektivt blikk på tingenes tilstand.
– FN klinger bra i folks ører. Når alle parter stoler på undersøkelsen og rapporten, er grunnlaget lagt for et fruktbart samarbeid på tvers av politisk ståsted. Vi legger bort synsingen og fokuser på sak og fakta, og det skapes en kultur der næringsliv, akademia, innbyggere og politikere driver bærekraftprosjektet fremover i felleskap. Bredden av bidragspersoner bidrar til generell kompetanseheving innen bærekraft, og fører til et større engasjement fra innbyggernes side.
Evolve Arena en hub av kompetanse
Kari Aina Eik anser Evolve Arena for å være en hub av kompetanse innen områder som eksempelvis mobilitet, digitalisering, vann og energi.
– Vi trenger møteplasser i Norge der det offentlige og næringslivet kan dele kompetanse og kunnskap. Således har Evolve Arena en perfekt timing. Etter min mening er det ikke nødvendigvis slik at de smarteste byene er de som har flest synlige smartløsninger. De smarteste byene er de som klarer å integrere bærekraftige smartløsninger sømløst slik at de tjener innbyggerne på best mulig måte. Det er viktig at byer spør seg selv hva innbyggerne vil ha – og deretter finner løsninger for hvordan forventningene deres skal innfris.
Skrevet av: Ann-Sophie Stene
