Stian Sandø er for de fleste kjent fra Farmen Kjendis, og som programleder for Newton på NRK. Men han har også en master i datateknikk fra NTNU og har utviklet en helse-app hvor målet var å fjerne voldtekt fra jorda. Vi møtte Stian for å høre hva han tenker om bruk og deling av data og mulighetene det gir.
Vi møter Stian Sandø i forbindelse med siste episode av podcastserien Morgendagen By. Han sitter i en bil utenfor en gård et stykke fra Molde, mens vi sitter i et studio i Oslo og møter han på link. Han forteller at han er over middel interessert i teknologi og kommunikasjon og hvordan vi bruker data i kommunikasjon. «Faren min mente jeg burde bli kunstner og ikke ingeniør. For han gjorde selv den «feilen», og ble ingeniør. “Jeg måtte derfor vente med matematikkoppgavene til etter middagen. Det ble på en måte mitt godteri. Da er du kjørt, da blir du ingeniør», sier Stian og ler.
Kombinasjonen teknologi, kommunikasjon og data gir enorme muligheter
Som ingeniør og programleder har Stian bred erfaring fra kommunikasjon og teknologi. «I området mellom teknologi, kommunikasjon og psykologi er det et lite felt som er kjempeinteressant», sier Stian med entusiasme og hevder man ved hjelp av teknologi og datainformasjon kan se linjer vi tidligere ikke så. “Se på Google. De kan lese personligheten din basert på 30 sekunders musebevegelser. De har nok data til å slå fast hvem du er basert på hvordan du beveger musen», kommenterer han og forteller at han er teknologioptimsit og et ja-menneske. Denne positive og litt naive tilnærmingen lå kanskje også til grunn for hans gründervirksomhet – Flare.
Hør og les også: “Historien om hva teknologien kan løse er gjerne basert på entusiasme og babbel”
Ønsket å fjerne voldtekt fra jorda.
Sandø startet selskapet Flare or noen år siden. Dette er en app hvor man kan varsle andre om man ble utsatt for overgrep, som for eksempel voldtekt. På den måten kan man unngå overgrep, og offeret får noen å snakke med. «Jeg startet tech-karrieren som en slags «over-hippie» – full av entusiasme og gode formål, med ambisjon om å fjerne voldtekt fra jorda», forteller han. Men selv om app’en fungerte – folk varslet og hjalp hverandre – viste det seg å være vanskelig å nå målet. «App’en fungerte forsåvidt, men den ble brukt stort sett etter at man var blitt voldtatt – etter at det kjipe hadde hendt» forteller Stian ettertenksomt og beskriver er ny utfordring: «De som var i nærheten, fikk et pling på mobilen og tok kontakt med offeret, men de snakket da med noen som sleit kolossalt”. Dette førte til at selskapet utviklet en løsning der ofrene ble koblet til en psykolog, og ikke til vanlige, tilfeldige mennesker. “I den prosessen tenkte vi: kanskje de ikke bare må snakke med en psykolog, men med riktig psykolog. Så da begynte vi med det. Og det viste seg å være kjempeinteressant», forteller han engasjert.
Endte opp med å utvikle en løsning for å bygge optimale team for næringslivet
Under innspillingen forteller Stian at han synes det er vanskelig å konsentrere seg og at det skyldes ADHD. Det ene tar derfor fort det andre. Og han blir fort begeistret. Nå er han derfor opptatt med, og fascinert av, hva det er som får folk til å fungere sammen og hvordan man setter sammen det optimale teamet til en jobb. «Utviklingen av Flare førte til at vi nå kun jobber med matching av folk. Vi jobber med bedrifter og setter sammen team for næringslivet. Den ideelle hippien har nå blitt kommersiell» kommenterer han og ler.
Ulikheter skaper bedre løsninger
Han forklarer at om man ikke er bevisst på hvem man ansetter, ansetter man gjerne folk som er lik seg selv, fordi man verdsetter det man selv er god på. Han mener at målet må være å ha et sett med mennesker som ser verden på forskjellige måter. Ifølge Sandø skaper det positiv friksjon og bidrar til gode diskusjoner, som igjen gir en bedre løsning. «Måten jeg liker å se på det på er at alle mennesker ser verden gjennom forskjellige linser. Det fører til at alle ser forskjellige nyanser av virkeligheten. Samler man folk med forskjellige linser, ser man i større grad verden slik den faktisk er» beskriver han og tar seg selv som eksempel: «Jeg sier ja til absolutt alt, og jeg hater folk som sier nei. Men det beste er jo når jeg, som er en ja-person, klarer å sette meg ned å snakke med en nei-person. Da ender vi opp med å lage veldig gode ting» forteller han.
Å lytte til andre synspunkter er en evne som må trenes og vedlikeholdes
Mens Sandø bruker teknologien til å matche folk basert på forskjeller, vet vi at sosiale medier bruker teknologien og algoritmer til å gi oss mer av det vi liker. Det har skapt diskusjoner og har blitt en utfordring for demokratiet. På spørsmål om løsningen de jobber med kan bidra til større meningsmangfold sier Sandø at han håper det og at vi fortsetter å la oss påvirke og lytte til andre meninger enn våre egne. Han beskriver det å lytte til andre synspunkter er en evne som må trenes og holdes vedlike for å fungere, akkurat som en muskel. Han fremhever også at det er et paradoks at man i mange tilfeller ser på mennesker som aldri endrer mening som standhaftige og til å stole på. «Men virkeligheten er jo at verden blir bedre hvis man tør å endre mening som et resultat av ny kunnskap. I dag blir det ofte sett på som en svakhet. Men det er jo slik at jo mer man setter meg inn i et fagfelt, jo mer skjønner man at man ikke kan», sier han med en blanding av håp og oppgitthet.
– Deling av persondata er litt som sukker. Godt, men usunt.
Samtalen sklir over til persondata og deling av data. “Mer data, gjør at man forstår mer. Da kan vi ta bedre avgjørelser”, mener Sandø og forteller at han er teknologi- og menneskeoptimist, og sliter med å se noe annet alternativ enn at teknologi kommer til å vokse og vokse. Samtidig erkjenner han at det er viktig at man klarer å beskytte seg selv og at man ikke må være naiv. At vi bør være mer skeptiske. “Jeg mistenker jeg at folk bruker for mye tid på mobilen og dermed deler mer informasjon om seg selv enn de er klar over”, sier han og forklarer at datadeling er litt som sukker. “Etter hvert skjønner man at det ikke er bra og setter seg selv på en informasjonsdiett”, avslutter han.
